A N I T A: Jotunheimen

Vi hadde èn hel uke igjen av sommerferien og Tonje lurte på hva vi skulle finne på. Jeg sendte avgårde tre alternativer: a) kose oss i Oslo, b) dra på femdagers tur til Syden, c) fjelltur. Det var på mandag. Tirsdagmorgen (05:30) var vi på vei til Jotunheimen med beskrivelsen “Klassisk fottur” i sekken, og det til tross for våte værmeldinger. Det tok fire timer å kjøre til Fondsbu på Eidsbugarden i Valdres,- men det føltes som knapp en time. Så spente var vi.

Det var rett og slett herlig å spenne på seg fjellskoene og fjellsekken. Jentene var klare for tur og frisk luft!

Dag 1 | Fondsbu – Skogadalsbøen | 8t | 27 km | Ut på tur aldri sur

Vi gikk avgårde kl 11:37, og lite ante vi hva som ventet oss. Vi brukte nok for god tid de første fem kilometrene,- det ble noe prøving og feiling både med hensyn til klær, pakking og ikke minst balansepunktet..

Det var veldig tåkete til å begynne med, og vi skjønte tidlig at vi aldri i verden kom til å rekke middagen på Skogadalsbøen. 50 meters sikt gjorde at vardene og T’ne var vanskelige å se for amatørene. Det tok imidlertid ikke knekken på den uvurderlige, positive holdningen til (etterhvert) fjellgeitene Tonje og Anita. Vi klagde ikke et øyeblikk.

Mitt herligste minne fra turen var da vi skjønte at mørket var farlig nær, og vi var farlig langt fra hytta (3 timer igjen.. 18:37). Vi gikk gjennom Uranosdalen, – og som vi fikk forklart.. det er mye stein der. Jeg satte opp farten og jobbet iherdig med å motivere psyken, samt såre ankler og knær.

Tonje trippet ivrig etter,- mer upåklagelig og koselig turkamerat skal man lete lenge etter. Jeg måtte stoppe opp og le da hun, med positiv klang og smil, sa: “Anita,- dette var litt leit da!”. Dette var den første ordentlige fjellturen hennes, og jeg er mektig imponert!

Tonjes herligste minne fra turen var de siste 30 minuttene ned til Skogadalsbøen, hvor følelsen av å mestre mer enn hva vi var innstilte på, skyllet over oss. Vi var så slitne at vi kunne grine. High-fives og klemmer. Kald pølse og lompe med Coca Cola til kvelds. Ubeskrivelig deilig. Pulsmåleren talte for seg,- en gjennomsnittspuls på 70% i 10 timer – 4400 kalorier forbrent!

Vi ankom hytta så sent som 21:37, omtrent et kvarter før det ble mørkt. Etter dusjen, maten og praten var det tid for lakenposen og en god natts søvn. Jeg sov imidlertid ganske så lett, – og hadde selskap av en mus som trippet over ryggen min. Merkelig følelse. Tonje pep høyere enn musa da jeg fortalte at den hadde løpt over dyna hennes òg. Artig.

I ettertid har vi fått bekreftet at vi hadde gått en av de lengre og tøffeste turene i området. Stolte og glade jenter!

Dag 2 | Skogadalsbøen - Olavsbu | 7t | 18 km | Fjellvett

Vi spiste en deilig og stor frokost på Skogadalsbøen, og gjorde klar til nok en lang tur. Sekkene ble veid til 17,5 kg (Anita) og 11 kg (Tonje), så nok en ompakking måtte til. Kl 10:37 gikk vi avgårde. Strategien vår var å gå hardt ut og opp til Storutledalen, men jevnere gjennom Rauddalen til selvbetjente Olavsbu.

Etter et par timer delte vi pause og sjokolade med to belgiske gutter. Som de uerfarne kartleserne vi er, fikk vi oss en hyggelig overraskelse da vi var tre kilometer nærmere målet enn først antatt. Dermed fikk vi en hyggelig tur gjennom et mer frodig landskap, hvor også solen gløttet frem i ny og ne. Det ble mange (foto/puste/spise) pauser på turen, – vi visste vi ville behøve masse energi til å mestre det brutale urlandskapet som møtte oss den siste biten opp til Olavsbu.

Halveis møtte vi to fjellvante damer som pent lærte oss at i fjellet snakker vi timer,- ikke kilometere. Dermed fikk vi oppklart flere misforståelser som hadde oppstått underveis på turen vår.

På den lille, koselige hytta var det en lett blanding fjellvandrere. Flere hadde vært i fjellheimen i ukesvis. Til middags ble det naturligvis deilig, kald pølse med lompe, – ikke engang Trøndersodd kunne friste Tonje etter åtte timer på tur. Den natta sov jeg i overkøya.

Solnedgangen var virkelig en bonus på turen,- og det var langt vakrere i virkeligheten.

Dag 3 | Olavsbu - Fondsbu | 5t | 12 km | Ut på tur - i yr og ur

Jotunheimen er kjent for stein, stein og atter ur. Denne etappen var nok den tøffeste for allerede såre ankler. Siden gårsdagens strategi hadde slått an, gikk vi ut 10:47 med et jevnt, høyt tempo i tre timer. Vi ble enige om at regnet og tåken var en del av opplevelsen, og smilte hele veien opp og ned ura.

Da det verste terrenget og regnet lå bak oss, kunne sette oss ned ved Store Mjølkedalsvatnet og nyte lunsjen i solskinn. Vi virkelig nøt sjokoladedrikken og den siste boksen med makrell i tomat (..eller “tomat i karamell” som Anita ytret da helt tom for energi..).