Jeg faktisk elsker høsten

I Australia savnet jeg årstidene “up-over”. Og selv om jeg syns at vinteren er så altfor lang, er vorspielet (les: høsten) en vakker opp”varming”.  Jeg har nevnt det før, men sier det igjen… i Oslo så hopper vi ikke over høsten.. den gir oss tid til å nyte forvandlingen. Så derfor skal jeg også prøve å dele så mange glimt som mulig :)

 

Det jeg elsker ved høsten er følelsen av:

• mye og varme klær
• den første frostrøyken
• den lave sola
• endring.. utvendig og innvendig; jordlig og menneskelig
• innendørskosen med rødvin og ullpledd
• utendørskosen med farger og spel

Dessuten gjør det meg så innmari glad når jeg får fanget “noe” med kameraet. Bildene over er tatt på vei til skolen (i Nydalen), og de under er fra hytteturen på Kvikne denne helga.

 

Amie > Danseløve!

Amie er blitt gammel nok til å starte sin profesjonelle dansekarriere. “Danseløvene” på Grünerløkka inviterer til dans for to-åringene, – og Amie har banket på døren siden hun lærte å gå. Endelig for Amie, og alle fansene. For oss “nordbaggar” er hun noe langt mer enn en danseløve.. hun er et dansetalent. Vi snakker naturlige vrikk og rytmer, kompliserte koreografier og en tilstedeværelse ikke engang deltagerne i “So you think you can dance” kan drømme om! I vår (Mamsen Anne og Tante Nita) deltagelse og fasinasjon ble det vanskelig å fange glimtene med kamera, – men:

 

Kaja & Reza | 28. august 2010 | La Vignette Haute | Grasse

 

Drømmebryllupet som virkelig handlet om å dele kjærligheten og livet med hverandre og alle rundt seg.

 

Kaja og Reza møtte hverandre ved London School of Economics i London for fem år siden, og har vært nyforelsket siden. 28. august 2010 samlet de 150 av sine egne og venner på La Vignette Haute i Grasse utenfor Nice. Det ble et fargerikt, lykkelig og magisk bryllup med gjester fra hele verden.. Norge, Iran, Frankrike, Sveits, Sudan, Figi, Kina, Italia, Russland, Hellas, England, Tyskland, Algerie.. for å nevne noe. Bryllupet varte i tre dager.. og det var tre dager med smil, lykke og forelskelse. Jeg svevde rundt i de romantiske omgivelsene og nøt hvert sekund.

I sin bryllupstale til sin mann takket Kaja for at han hadde fått sansen for det svenske bandet “Kent”, som er hennes favorittband. Brudgommen svarte med å samle musikere blant gjestene og synge favorittsangen hennes,- på svensk!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selve bryllupsfesten var en spennende sammensmeltning av norske og iranske tradisjoner. De endeløse talene under middagen ble avløst av dans til levende musikk. D.D.E og Åge sent på kveld ble avløst av iranske rytmer. Singelbordet ble byttet ut med partybordet. Slipset rundt hodet ble erstattet av rosekranser og ringdans. Festen var gjennomgående myk, berusende og altfor kort. Klokken fem om morgenen, da den siste bussen til vårt hotell skulle gå, var jeg langt fra klar til å si “Au revoir”. Brudeparets lykkerus hadde fengslet oss alle.

Grasse er en liten og fargerik by utenfor Nice. Feriefølelsen jeg gikk med i de franske gatene var en lett blanding av sjarm, inspirasjon, avkobling og romantikk. Bare det å si “Merci” eller “Bonjour” var en yndig opplevelse, – sammenlignet med “Takk” og “Hei”. Energien jeg tok med meg hjem til Norge vil definitivt være en god start på høsten.

       

Tusen takk, Kaja og Reza, for at vi fikk dele den store dagen sammen med dere!