Det dumme, dumme leddet. Stakkars Aron. Fem gyldne år ble han.
Vi sendte ham avgårde til de evige jaktmarker tirsdag 3. august 2010.
Aron var helskjønn, morsom og glad, – alltid. En bestevenn for alle i familien, spesielt for Pappa. Myk og god, sosial og tålmodig. Gud som vi kommer til å savne ham.
Det er som en takknemlig sorg.
Vi fikk det beste av han, og det var til det beste for han.
Suss til deg god gutten!
1 kommentar:
Åhh Anita - dette gikk rett i hjerte rota. Fikk en stor klump i halsen og det ble fuktig i øynene. Takk for fine bilder og ord. Suss.
Legg inn en kommentar