Det er en blanding av nervøsitet, rastløshet, usikkerhet, kaos og ubehag. Det er så innmari unødvendig nå som alt er så rolig på jobb og fritid,- hvorfor kan jeg ikke bare nyte det?! Mulig jeg får dårlig samvittighet av at jeg ikke nyttiggjør meg selv nok, og det har jeg jo bare meg selv å takke. Sett med andre øyne er det endringer i horisonten som jeg konstant går og tenker på. Endringer som vil forandre mye, - og som jeg kjenner ulikt på fra dag til dag. Jeg gleder meg! Jeg gruer meg! Jeg er klar! Jeg er redd! Jeg er rett og slett ikke flink til å ta det med ro.. det gir nemlig rom for overanalysering. La det nå bli den perfekte stormen iallefall..
Praha 2006... lykkelig uvitende.. :)
1 kommentar:
Vi er ikke gode på å ta det med ro girlfriend! Jeg holder på å dø av rastløshet nå som jeg endelig kan slappe av og nyte alenetilværelsen i et par uker. *håpløs*
STOOOOR klem til deg, see you soon!
Legg inn en kommentar