Midt oppi studieslitet dukket septemberen og jaktsesongen opp. Bedre avkobling skal man jakte lenge etter. Årets jaktlaget bestod av Pappa, Helena, Anita & jaktmester, Aron. I begynnelsen ble Helena og jeg referert til som våpenbærere og assistentjegere (hva nå det innebærer), – men til syvende og sist, opererte vi kun som fotografer, fjellnytere og engasjerte lærlinger.
Vi la ned 15 kilometer og null fugl på seks timer på Kviknefjellet. Da var det særdeles deilig å komme hjem på hytta.. til Mamma.. og deilig indrefilet og rødvin!
Etter en stund og lite action, fikk Helena og jeg teste hagla og skuddegenskapene. Vi traff mosen begge to’an. Lover godt for den jaktprøven vi har bestemt oss for å ta..
Selv om vi ikke hadde med rype hjem til julemiddagen, var vi veldig fornøyd med turen og opplevelsen,- spennende og friskt!
1 kommentar:
koslig!:-)
Ronny
Legg inn en kommentar