Sentrumsløpet 2009 – 2972 deltakere

Endelig var tiden kommet for Sentrumsløpet 2009. Jeg var skikkelig nervøs, og drev rastløs gjennom leiligheten hele formiddagen. Jeg skulle ikke løpe før kl 14:15. Men så gledet jeg meg veldig også. Det var godt å kjenne på den type nervøsitet man har før en konkurranse. Minnet om sommerfuglene før håndballkamper og fotballkamper. Det gir en frisk energi. Med meg på laget hadde jeg Marianne (fotograf & supporter), Jarle (ass. fotograf og supporter), Anne & Amie (supportere) og Thomas Aron (konkurrent.. men som skulle vise seg å være en viktig brikke i mitt løp..).

Under oppvarmingen kjente jeg på en relativ god form. Jeg hadde drukket godt med vann. Følte meg i siget. Masse adrenalin og sprudlende energi samlet seg opp.

Gira og fit for fight. Thomas Aron og jeg hadde løpt sammen en gang tidligere denne uka, og vi trodde vel begge at det kom til å bli et close race. Til tross for “tap” skal jeg være glad jeg hadde noen jeg løp mot.

Det ble trangt om plassen like ved start midt i Karl Johans gate. Vi hadde nok like mange foran oss som bak oss. 

Da er jeg i gang. Jeg legger meg ut på siden, mindre albuer å styre unna. Jeg ser litt bekymret ut. Med litt god grunn.

 

I mens jeg sliter meg opp til Frognerparken, via Bygdøy Allè, og videre ned til Rådhusplassen, nyter fotografene og supporterne en fantastisk fin dag i Oslo. Godt løpevær faktisk.

Jeg er kommet meg til vannstasjonen ved 6 km. Kjenner at jeg sprekker, og at Thomas Aron flyter mye lettere enn hva jeg gjør. Høy puls (188-192), ikke bra. Jobber knallhardt med psyken.

På oppløpet i Karl Johans gate, løper Thomas Aron inn til seier. Hans tid er 50:05. Meget godt gjennomført løp! Full kontroll. Jeg mistet han ved Stortinget. Men aldri i verden hadde jeg klart å presse meg så hardt om ikke han ledet an.

 

Ca minuttet senere kommer Anita løpende mot mål. Jeg holder på å besvime. Jeg er redd jeg må spy. Jeg finner ei som jeg kan måle meg med, og henter de aller siste kreftene for å slå henne på målstreken. Jeg ser ingenting i det jeg stuper over målstreken. Sjangler, føler meg full. Men er tom.. for energi. Pulsen måler 197, og jeg tror jeg har satt ny rekord.

Tid: 51:19. Jeg er nr. 45 av 152 i klassen Jenter 25-29 år!

Kjempe stolt og veldig fornøyd!

Jeg bruker lang tid på å komme meg. Må unngå å spy. Begynner å kommunisere igjen etter flere minutter. Funderer på hvorfor det ble så innmari tungt. Kjenner en liten skuffelse, selv om jeg faktist knuste målet mitt. 
 

Etter jeg får summet meg, gratulerer jeg seiersherren med en meget bra tid. Det er artig med litt vennskapelig konkurranse, og håper jeg får mulighet til revansje neste år.

 

Også Anne & Amie var tilstede for å heie meg i mål. Det var veldig godt å ha støtte fra sidelinjen. Amie kjente meg ikke helt igjen med det første. men skjønte fort at det var tanta av en klovn bak den røde maska.

GULL TIL GULLJENTA!

Tusen takk til Marianne, Jarle, Anne, Amie & Thomas Aron for en fin søndag, støtte og gode minner!